EU-rådet sier ja til ny europeisk luftfartslov

22. desember sa EU-rådet ja til et kompromissforslag for ny grunnforordning for sivil luftfart i Europa som blant annet åpner for at mikrofly kan veie opp til 600 kg. 

Intens forhandlingsprosess

Kompromissforslaget til ny grunnforordning er et resultat av en intens forhandlingsprosess som har pågått siden desember 2016: Da ble det nemlig klart at de to lovgivende organene i EU – Rådet og EU-parlamentet – ikke var helt enige om veien videre for det nye sivile luftfartsregelverket i EU.

Et av stridstemaene var hvor nasjonalstatenes ansvar skal slutte og hvor EUs skal begynne. Eksempelvis gikk EU-parlamentet inn for at mikrofly – som er nasjonalt regulert – kan veie opp til 600 kg, mens EU-rådet satt grensen ved 525 kg. Dagens grense er så lav som 472,5 kg.

29. november 2017 var et komplett ferdigforhandlet kompromissregelverk på plass, og 22. desember sa EU-ambassadørene i Rådet ja til kompromisset. Dette kommer fram av en pressemelding fra Rådet. 

Siste steg i prosessen er en juridisk og språklig gjennomgang av teksten i sin helhet, før det endelige forslaget blir votert over i begge de to lovgivende organene. Dette er ventet å skje i løpet av våren 2018. 

Løsning basert på "opt out"

De luftfartøyene som er nasjonalt regulert finner man i dag i vedlegg II – bedre kjent som "anneks II" – til forordning (EF) nr 216/2008. I tillegg til mikrofly, hører blant annet veteranfly og selvbygde fly til de såkalte anneks II-luftfartøyene.

I den nye forordningen vil de nasjonalt regulerte flyene bli å finne i vedlegg I ("anneks I").

Som man kan se av kompromisset som nå er godkjent av Rådet, er det bare mindre endringer fra dagens anneks II til morgendagens anneks I: Mikrofly med to seter, redningsskjerm og landunderstell vil i utgangspunktet ha en begrensning på 475 kg.

Gjennom en ny bestemmelse i regelverket – artikkel 2 nr 7a – vil imidlertid hver enkelt medlemsstat ha mulighet til å velge vekk EU-regulering av luftfartøy, selv om de ikke omfattes av "anneks I".

Denne bortvalgsmuligheten betegnes "opt out" og vil gjelde både fly, helikopter og seilfly, så lenge maksimal avgangsvekt ikke overstiger 600 kg og forutsatt at luftfartøyet ikke har mer enn to seter i alt.

EØS-statene får velge

For mikrofly er det et tilleggskrav at kalibrert steilefart ikke overstiger 45 knop. Til gjengjeld kan maksimal avgangsvekt være 650 kg for mikrofly som kan ta av og lande på vann. 

Hver enkelt stat i EØS kan selv velge om – og for hvilke kategorier luftfartøy – bortvalgsmuligheten benyttes.

Luftfartøy som allerede har et EASA-typesertifikat kan imidlertid ikke omfattes av en slik "opt out".

I praksis innebærer dette at de luftfartøyene som allerede har et EASA-typesertifikat som Light Sport Aircraft (CS-LSA) ikke kan tas ut av felleseuropeisk regulering til fordel for nasjonal regulering. 

Sannsynlig at Norge benytter bortvalgsmuligheten

Når den endelige løsningen innebærer et krav om at hver stat gjør et aktivt bortvalg, må det sees i lys av den store uenigheten internt blant EU-statene: Land som Frankrike og Belgia har vært steile motstandere av en mulighet til å øke maksimumsgrensen for mikroflyenes avgangsmasse, mens land som Tsjekkia, Tyskland og til dels de nordiske land har hatt et sterkt ønske om en økning.

Luftfartstilsynet har aktivt støttet en maksimal avgangsmasse på 600 kg gjennom et analysenotat som ble oversendt til søsteretaten Trafi i Finland i 2016.

Samferdselsdepartementet uttrykker på sin side at avgrensing av vekt for mikrofly skal bli "utforma i tråd med prinsippa i det felleseuropeiske regelverket, at regelverket er tilpassa dei behova småflyverksemda har og tilpassa ny teknologi".

Dette framkommer av "Strategi for småflyverksemda i Noreg" fra august 2017. Det er derfor all grunn til å tro at Norge blir blant landene som beslutter å ta i bruk bortvalgsmuligheten.

Samarbeid om regelverksrammer

For å sikre at de statene som benytter bortvalgsmuligheten og dermed åpner for 600 kg tunge mikrofly får mest mulig harmonisert regelverk, planlegges det visse felles konstruksjonsstandarder.

Det europeiske mikroflymiljøet er allerede i gang med å se nærmere på spesifikasjonene. Blant de krav som er til vurdering er en minimumsnyttelast på 250 kg for fly som benytter flytende drivstoff.

Det blir imidlertid opp til hver enkelt stat å fastsette nøyaktig hvilke tekniske krav og annet regelverk som vil ligge til grunn. 

Norges Luftsportforbund (NLF) som har vært en pådriver for endringene er nå i gang med å se inn i hvordan organisasjonen mener at Norge best kan tilpasse seg de nye mulighetene regelverket gir.

Før Luftfartstilsynet eventuelt kan gjennomføre nytt regelverk på området, må den nye grunnforordningen vedtas av EU-rådet og EU-parlamentet. Forordningen må dessuten tas inn i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen. Dette vil normalt ta minst tre måneder etter vedtaksdato i EU. Dermed er det sannsynlig at endelig løsning ikke er på plass før etter sommeren 2018. 

Kompromissforslaget til nytt regelverk kan lastes ned her.