Må du ha ny radio fra 1. januar 2018?

Anført av Eurocontrol besluttet EU i 2012 at alle flyradioer som brukes i Europa fra og med 1. januar 2018 må være av rimelig ny dato: Nærmere bestemt må radioene være så nye at de kan stilles om til en separasjonen mellom de ulike kanalene på 8,33 kilo-Hertz (kHz) mot tidligere 25 kHz. 

Tiltaket er innført fordi det er trangt om plassen i sentral-europeiske strøk på det frekvensområdet som flyradio har fått tildelt. Ved å dele båndbredden for hver radiokanal i tre, blir det tre ganger så mange radiokanaler å velge mellom.

Problemet med den nye kanalinndelingen er at en rekke flyradioer må tas ut av drift, og at overgangen kan koste norske allmennflygere og luftsportsutøvere millioner av kroner. Beregninger NLF har utført, viser at totalkostnaden pr luftfartøy kan dreie seg om cirka 50.000 kroner i snitt. Kostnadene er imidlertid krevende å beregne, da det er store forskjeller flytypene i mellom. Enkle seilfly kan oppgraderes med radio som koster ca 12.000 kroner. Med tillegg av installasjon, frakt og merverdigavgift, vil totalsummen kunne lande på rett under 25.000 kroner. Eiere av motorfly som gjerne har navigasjonsradio og kommunikasjonsradio sammenbygd, vil derimot måtte belage seg på langt mer kostbare løsninger som raskt kan beløpe seg til 60.000 kroner pr enhet. Flere motorfly har dessuten to nav/com-radioer, noe som vil øke kostnaden ytterligere. 

En annen usikkerhet handler om at ingen pr i dag vet hvor mange fly som har radio som ikke er kompatibel med den nye kanalinndelingen. Norges Luftsportforbund (NLF) har anslått at 50 prosent av flåten har "gammel radio", men da mange har byttet avionikk gjennom flyets levetid, er anslaget vanskelig å verifisere.  

Nå vil Luftfartstilsynet komme til bunns i hvilken kostnadskonsekvens overgangen har for norske brukere. Alle flyeiere i Norge, enten det dreier seg om enkeltindivider eller klubber, inviteres derfor til å fortelle myndighetene hva slags radio de har i sine fly, og hvilken kostnad ombygningen vil få for den enkelte gjennom en spørreundersøkelse som besvares innen 15. august. 

– Det er svært viktig at alle flyeiere besvarer undersøkelsen for å gi oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med overgangen, skriver Luftfartstilsynet på sin hjemmeside. 

Hvordan slår overgangen ut?

Norges Luftsportforbund (NLF) har gjennom lengre tids dialog med myndighetene sett på hvilke unntaksmuligheter som EU og Eurocontrol kan godta for å hindre at et stort antall radioer må byttes ut "over natta". Sammen med de skandinaviske søsterorganisasjonene samt AOPA har NLF foreslått en unntaksmodell som vil gitt fly med gammeldags radio tillatelse til fortsatt drift innenfor en maksimumsflygehøyde (se artikkel i Flynytt). 

Det mest aktuelle forslaget sett med norske myndigheters øyne handler derimot om å unnta tårn- og ATIS-frekvenser, så vel som enkelte områdekontroll- og innflygingskontrollenheter (CTA og TMA). For CTA og TMA er det primært fra Midt-Norge og nordover at Norge planlegger å sende inn unntak (se Luftfartstilsynets artikkel for nærmere detaljer). 

Allmennflygere vil typisk ha behov for å kontakte CTA og TMA i Norge i underveisfasen for å få flygeinformasjon, samt for klarering når flyging i CTA/TMA er aktuelt og/eller sikrest rent operativt. Dersom norske myndigheters forslag får EUs velsignelse, vil det med andre ord være de brukerne som har behov for radiokontakt med de CTA- og TMA-områdene i Sør-Norge som framkommer av Luftfartstilsynets oversikt som berøres av overgangen. 

I spørreundersøkelsen er derfor Luftfartstilsynet interessert i å vite om flyeierne opererer slik at de berøres av overgangen, i tillegg til at myndighetene får info om radiotype og anslått oppgraderingskostnad, inkludert installasjonsarbeidet.

Flyeierne oppfordres derfor til å svare slik at de omfavner alle brukernes operasjoner.