Ketil Solvik-Olsen prøver seg som flyelev

– Det var kjempekult! Det å fly er i seg selv stort, og det å få se Oslo, Oslofjorden og områdene rundt fjorden fra lufta gir et perspektiv på landet vårt, og ikke minst på den jobben jeg har, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen etter en vellykket introtur og landing på Kjeller flyplass, en av verdens eldste.

Tekst/foto: Lars Brede Grøndahl

Statsråden var invitert av Flynytt og fikk selv ta av fra rullebanen, 100 år etter at Roald Amundsen hadde sine første flytimer på flyplassen. Polarhelten hadde oppflyging på Gardermoen og fikk internasjonalt flysertifikat nr 1 for sivile her til lands 11. juni 1914.

Litt smånervøs og med høydeskrekk, var det en spent statsråd som kunne sette seg ombord i en moderne Cirrus SR-22 hjemmehørende på Kjeller.

Turen gikk fra Kjeller til Alnabru og videre til Oslo, Fornebu og Rygge. Turflyet Cirrus har moderne «glasscockpit» med Garmin Perspective, en spesialversjon av Garmin 1000. Oppfordringen fra fartøysjefen var å se ut av flyet, ikke på den avanserte avionikken. Med sol fra blå himmel var det utmerket utsikt fra 2 000 fot.

– Det er vakkert, et område hvor det bor mye folk. Det er et enormt areal, og vi har store samferdselsutfordringer. Samtidig som jeg satt og koste meg under flyturen, så ga det også et perspektiv på områdene rundt Oslofjorden med alle veg- og jernbaneprosjektene som må eller bør realiseres.

– Vi fikk sett Alnabru-området og innfartsårene til Oslo, Drøbak-området, Moss–Horten, hvor det er aktuelt med fjordkryssing, før vi fløy mot Rygge. Vi så mange veganleggsområder og jernbanespor. Mye av det vi jobber med hver dag, både kortsiktig og langsiktig, det fikk vi sett, forteller Ketil Solvik-Olsen.

Introturen for samferdselsministeren startet med briefing av pilot George Lundberg om prinsippene rundt flygning, styring, vingeflater, vingers krumning, løft og hastigheter – det samme som flyklubbene tilbyr nye elever. Statsråden fikk oppleve sidevind i takeoff, samt noe turbulens under flyturen.

Entusiastisk statsråd

Etter turen var det en entusiastisk statsråd som møtte presse og medier på takseområdet på Kjeller.

– Flyturen gir mange inntrykk. En ser at selv om det er stor folketetthet i og rundt Oslo, så er det også veldig mange åpne områder. Det må være mulig å finne løsninger som både ivaretar transportbehov, friluftsinteresser og folks boligbehov.

– Lokalpolitikere ser et potensial for byutvikling og boligbygging hvis Forsvaret ikke lenger trenger rullebanen på Kjeller etter utfasingen av kampflyet F-16. Sett fra luften, hva tenker du?

– …at Norge er et tynt befolket land. Det burde være muligheter til å finne rom for begge deler. Jeg synes vi legger for mye restriksjoner på hva vi tillater oss. Når vi flyr over Oslo og det sentrale Østlandet, så legger en merke til de store områdene med skog. Det er masse skog. Areal burde ikke være et problem i dette landet, men vi har gjort det til et problem.

– Burde vi ta mer av skogen til utbygging?

– Ja, når du ser hvor fantastisk mye skog det er, så bør det være mulig å bruke noe større arealer til utbygging, rett og slett fordi vi har så mye av det, framfor å ødelegge våre friluftsmiljøer, sier Ketil Solvik-Olsen.

– Marka nord og øst for Oslo er et yndet friluftsområde, og mange beveger seg flere kilometer innover, men vi har milevis med skog. Så hvis det åpnes for noen endringer, så tror jeg mange, etter noen år, vil synes det er helt naturlig.

Flyturen fra Kjeller fant sted få timer før Høyre og FrP kunne markere seks måneder med blåblå regjering.

Luftsportsmiljøet trenger arealer

– Vi sitter med mange flyrelaterte saker, og jeg synes det er viktig at luftsportsmiljøet har areal de også. Om det betyr Gardermoen, Rygge og Torp eller om det betyr egne arealer på Kjeller i framtiden, det vil historien vise, men at vi også skal ta hensyn til dette miljøet, det synes jeg er viktig, sier Ketil Solvik-Olsen.

- Hvilke visjoner kan en tillate seg å ha som samferdselsminister?

– Det er jo store muligheter i Oslo-området, men egentlig i hele landet, til å utvikle næringsliv. Det å få en mer samlet bo- og arbeidsregion, er veldig viktig. Vi ser på hva som må bygges av veier for å kunne knytte sammen øst- og vestsiden av Oslofjorden.

– Så ser vi på hva som finnes av jernbane og hvordan det kan bygges ut videre, for å få på plass intercitysatsingen, med dobbeltspor, og det å inkludere Hønefoss, som en del av strekningene. En ser også på vegpotensialet og mulige omkjøringsveier rundt Oslo, så ikke all trafikken skal gå gjennom sentrum. Dessuten ønsker vi å få framskyndet arbeidet med E-18-prosjektet i Østfold og å øke trafikkapasiteten til Oslo vestfra.

– Mye handler om hvordan en kan geleide trafikken vekk fra bysentrum, samtidig som en knytter bedre sammen bo- og arbeidsområdene. Det er essensielt for å skape en attraktiv næringsregion.

– Hvis du tar samme flyturen om åtte år, for eksempel, hva ser annerledes ut da?

– Da vil du se dobbeltsporet jernbane på flere strekninger enn i dag, du vil se flere anleggsmaskiner som er i gang med å bygge veg og jernbane i lengre distanse fra Oslo, og så håper jeg at flere vegprosjekter som mange har hørt om i lang tid, kan nærme seg en avslutning rent byggemessig.

– Vi har brukt flere tiår på å bygge E-18 gjennom Vestfold. Det er helt meningsløst, når det egentlig bare er en enkelt vegstrekning. Det ble gjort om til ti ulike prosjekter, som er en meningsløs måte å planlegge veg på.

Han nevner at Oslofjordtunnellen har en god funksjon. Planleggingen av en ny oslofjordkryssing er i nyhetsbildet, hvor det er foreslått nye tunneller eller en anlegging av bro.– Når vi nå ser på nye fjordkryssinger, så vil nok veldig mange heller se på naturen og være mer på flat mark, i stedet for å kjøre ned i dypet. Det vil være en del av de tingene som vi vurderer, og ser på om vi heller skal ha en brokryssing, framfor å bygge et nytt løp under fjorden.

– Jeg synes ihvertfall at vi skal vurdere begge deler, og ikke automatisk gå for en ny tunnel. Lastebiler får mye slitasje i så bratte bakker opp og ned. Sikkerheten er noe av det vi skal ivareta og den blir mer utsatt når en kjører ned i dype tunneller, sammenlignet med kjøring over en broforbindelse.

– Nå har vi sittet i seks måneder, og mye av det vi har snakket om er ikke ferdig, men jeg er stolt over hvor mye vi er kommet i gang med av de store prosjektene, både av reformarbeid og arbeidet med å framskynde flere vegstrekninger. Mye av det vi har drømt om lenge, er nå sakte, men sikkert i gang.

Gladnyhet fra Avinor

En av gladnyhetene som småflygerne har ventet på i årevis, om bruk av lufthavnene til Avinor også utenfor vanlig åpningtid, ble sluppet under konferansen Flyoperativt Forum 8. april.

– Det er viktig at vi også stimulerer luftsportsmiljøet, hobbyflygerne, og det er veldig kjekt for dem å kunne ha ulike flyplasser å fly til. Avinor jobber nå med å åpne flyplassene så de er tilgjengelige for luftsportsmiljøet også etter vanlig åpningstid.

– Det betyr at hobbyflygere får en større fleksibilitet i bruk av flyene, som gir flere destinasjoner og flere opplevelser. Det tror vi er viktig, ikke minst for å sikre rekrutteringen i luftfarten generelt.

– Når kan luftsportsmiljøet glede seg over det?

– Avinor jobber for å få det på plass så raskt som mulig, og helst innen 1. mai, så plassene kan bli tilgjengelige for GA-miljøet allerede denne sesongen, forteller Ketil Solvik-Olsen.

Romerikets blad: Bli med ministeren i lufta