Jentesamling på Starmoen: Hvorfor har vi ikke flere kvinnelige utøvere?

Midt i oktober arrangerte Norges Luftsportforbund sin første offisielle jentesamling, der alle jenter som driver med luftsport ble invitert.

Siden situasjonen med korona den siste tiden har gitt oss en del utfordringer, ble Starmoen flyplass på Elverum valgt som sted for eventet.

Med den 1200 meter lange flyplassen hadde vi masse frisk luft og god plass. Og likevel — det var en selvfølge at vi ikke kunne møtes så mange denne gangen, og vi var godt innenfor de trygge smittevernsrammene.

En ukes tid etter samlingen blusset smitten opp igjen i Oslo, og aktiviteter ble igjen mer begrenset. Så vi var heldige, tross alt.

Lærte på tvers av grener

Og samlingen ble utrolig hyggelig. Vi lærte masse om luftsport på tvers av grener!

Det å oppleve alt fra å høre om erfaringene fra jentene som er ferske i fallskjermmiljøet, og som likevel allerede har massevis av hopperfaring, til å treffe ferske — og gamle — motorfly- og sportsflyjenter, var veldig fint!

Og selv om en paraglider og et seilfly er vidt forskjellige, så er jentene som flyr dem ganske like!

I Norges Luftsportforbund er kvinneandelen forholdsvis lav. Ifølge statistikken 14,9%.

Vi som allerede er en del av denne prosentandelen synes selvfølgelig at dette er uforståelig lavt. Hvorfor har vi ikke flere jenter? Fenger ikke luftsport jenter? Tror de det er skummelt?

Økt fokus på rekruttering av kvinnelige utøvere

For å sette fokus på jenterekrutteringen har NLF satt ned en komite — smekkfull av jenter — som skal vise verden at jenter som flyr er like normale som andre jenter! Vi er rett og slett bare genuint opptatt av å ha det gøy!

Luftsportsmiljøet er kjent for sitt inkluderende miljø og gode kameratskap. Her er fokuset på flyging! Likevel er vi som er luftsportsjenter nesten som magneter på hverandre. Når jeg treffer andre jenter på flystedet eller flyplassen blir jeg bestandig veldig nysgjerrig på dem. Og jeg må nesten alltid bort å snakke!

Likevel er det i luftsporten jeg har de aller beste kameratene mine. Dette er karer som jeg har fløyet sammen med i snart 20 år, og som jeg stadig tar en kaffekopp med. Jeg føler meg veldig heldig som kan få være utøver i et sånt miljø. Både som jente og rullestolbruker.

Jeg gleder meg allerede til neste jentesamling. Vi har satt av datoen 8.-9. mai på Starmoen, så får vi bare håpe at koronasituasjonen gir oss større handlingsrom enn vi har hatt i 2020.

Verden vil forhåpentligvis snart bli normal igjen, både for klemming og flyging!