Norsk Luftambulanse tar kaka

Norsk Luftambulanse AS tar kaka når de skal operere samtlige tolv luftambulansebaser for helikopter fra 2018 til 2028. Helikopterambulansetjenesten blir vesentlig styrket med fire reservemaskiner og to mannskap i back-up-beredskap døgnet rundt.

Luftambulansekontraktene for helikopter i perioden 2018–2028 ble fordelt torsdag 30. juni. 

Det er de fire regional helseforetakene som sammen eier Luftambulansetjenesten ANS. ANS-et som det til daglig omtales som blant de ansatte i tjenesten, har et årlig budsjett på 800 millioner som de kjøper luftambulansetjenester for. Dette er også inkludert flyambulanstjenesten hvor nye kontrakter skal fordeles i 2017.

Daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell, sier til Flynytt at pris og kvalitet var utslagsgivende for at man har valgt én og ikke to eller flere leverandører av tjenesten.

Pris avgjorde

– Ideelt sett skulle vi gjerne sett at det ikke bare var én, men prisforskjellen mellom én og to var så stor, at det ville fordyret tjenesten med enda syv prosent om vi skulle forholde oss til to selskap, sier Juell.

– Det vill ha betydd to selskap med to verkstedorganisasjoner, og det ville bli alt for mye penger.

– Dette blir et monopol for NLA, med andre ord?  

– Det gjør jo det, men vi har lagt inn en del kompenserende tiltak, ikke minst strenge krav til fremdriftsplan og økonomiske sanksjonsmuligheter hvis de ikke leverer som forutsatt. Avtalen er som nå gyldig i seks år, men med partenes mulighet til å forlenge for to pluss to år.

Sammensatt flåte

Ambulansehelikoptrene kommer fra sommerten 2018 til å bestå av Leonardo Helicopters (tidligere Agusta-Westland) AW139 i Tromsø og Ålesund. Brønnøysund får ikke lenger AW139, men derimot Airbus Helicopters H145 i siste versjon som er en viderutvikling av Eurocopter EC145. Den samme typen får Trondheim, Bergen, Arendal og Lørenskog. Lørenskog får i tillegg H135 i siste versjon, som også de øvrige basene får.   

Å fly ambulansehelikopter natt og dag i norsk klima og topografi er en risikoutsatt tjeneste. Derfor får alle helikoptrene det nyeste innen sikkerhetsutstyr. I tillegg etableres en egen simulator i Stavanger med norske kart, norsk topografi og norske lufthindringer i databasen. 

1 milliard dyrere

Med de nye driftskontraktene for helikopter, med varighet på inn til ti år, vil den årlige kostnaden bare for helikopteroperasjonene øke med 25 prosent til drøyt 500 millioner kroner årlig, en vekst på 100 millioner årlig og en milliard kroner over ti år.

Alle landets baser får nye ambulansehelikoptre. Arendal, Bergen og Trondheim får større maskiner med lengre rekkevidde og større medisinsk kapasitet. Antallet reservehelikoptre dobles. Det blir økt bemanning, og det opprettes bakvakt med hele besetninger som gjør tjenesten mer robust og tilgjengelig, heter det i en pressemelding fra Luftambulansetjenesten ANS.

Fire anbydere 

Av de fem prekvalifiserte flyselskapene som var plukket ut av Luftambulansetjenesten ANS, var det fire som leverte endelige tilbud i april i år.

Det var Airlift AS, Lufttransport RW AS, Norsk Luftambulanse AS og Scandinavian MediCopter AB som sendte inn sine tilbud.

Forhandlinger har vært drevet i flere runder mellom tilbyderne og LA ANS.

Anbudet gjaldt drifting av ambulansehelikoptre fra basene i Arendal, Bergen, Brønnøysund, Dombås, Evenes, Førde, Lørenskog, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ål i Hallingdal og Ålesund. 

De tolv basene for legehelikopter bemannes med lege, redningsmann og pilot – i tillegg pålegges de som ønsker å gi tilbud på tjenesten å bemanne en «legebil», utstyrt for akuttmedisinske oppdrag i nærområdet eller under forhold hvor helikopterne ikke kan fly. Anbudet som ANS-et inviterte til i 2015 betinget at tilbyderne skal drifte helikopter og bil og bemanne disse med 15 minutters beredskap 365 dager i året, bekoste vedlikehold, beredskap, utstyr og nødvendige øvelser for mannskapet.

Kravet er altså at de skal være i luften og under veis mot pasienten etter maks 15 minutter. I praksis tar det ofte bare få minutter før helikopterne er på vei.

Simulator mot ulykker

For noen år siden ble det innført nasjonale retningslinjer for redningsmenn, og en del av disse betyr at redningsmannen skal bistå piloten med utkikk ved avganger, under veis og under landinger. Redningsmennene må også ha tatt teori-delen av privatflygersertifikatet PPL.

Ambulansehelikoptertjenesten har vært utsatt for en del tragiske uykker gjennom årene ettersom de svært ofte lander på for mannskapet ukjente steder, og under marginale værforhold. 

Flere ulykker skal motvirkes ved at en simulator på Sola skal gi mannskapene inngående trening i å operere under marginale forhold i den regionen av Norge de er satt til å betjene. Det er også satt krav til flytid siste 30 dager og siste år besetningen. 

Back-up økes 100 prosent

I kontrakten med NLA AS fremgår at nyeste versjon av sikkerhets- og navgasjonsutstyr skal leveres med de nye maskinene, som også vil kreve mindre vedlikehold og dermed gi bedre tilgjengelighet og beredskap.

Fire maskiner med økt rekkevidde og løfteevne skal gi bedre operativ og medisinsk kapasitet i regionene rundt Arendal, Bergen, Trondheim. I dag står to reservehelikoptere klar, dette skal økes til fire, både som teknisk back-up, men også som økt ressurs ved store hendelser.

Landets mest aktive helikopterbase, Lørenskog mellom Oslo og Lillestrøm, får økt bemanning for å hindre nedetid som følge av at mannskapene er utfløyet på tid (arbeids-/hviletid). I tillegg skal to besetninger ha bakvakt for hele landet. Legebilene som til nå har vært finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanses medlemmer på de basene NLA AS har drevet, blir nå en del av den offentlig finansierte legetjenesten.

Alle helikopterne får fire-akset autopilot som kan fly alle deler av flyturen, det skal gi redusert fare for menneskelig feil, og piloten kan i større grad overvåke og kontrollere flygingen. 

Satelitt-overvåkes 

Nyeste versjon av nattsynbriller gir pilot og redningsmann bedre nattsyn, og øker sikkerhet både for pasient og mannskap. Satelittbasert overvåkning av hvor helikopterne er, gir både Hovedredsningssentralen (HRS) og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) mulighet til å se hvor nærmeste ressurs til en hver tid.

Taleregistrator og "flight data recorder" skal nå også inn i de relativt små helikopterne. Satelittelefon ombord skal sørge for tilgengelighet i samband uansett posisjon. Ny og moderne instrumentinnflygniner med LPV/GPS (localiser performance with vetrical guidance) litt tilsvarende en ILS-innflyging, men støttet av GPS og EGNOS, skal øke gjennomføringsevnene og sikkerheten i marginale værforhold.

NLA har i flere år bygget ut GPS-baserte innflygninger til om lag 30 norske sykehus som brukes under lavsiktforhold. "Synthetic vision" gir et tredimensjonalt bilde av kartet som viser terrenget foran helikopteret på en skjerm, og gir piloten støtte hvis hun flyr inn i tett snødrev eller tåkebanker. Det stilles også krav til vandel og språk – mannskapene skal snakke godt norsk for å forebygge misforståelser og sikre best mulig pasientbehandling.