Gebyr-sjokk kan flytte flyskole

I 2024 skal det årlige gebyret for å ha en godkjent flyskole øke fra 136.000 til 400.000 kroner. Luftfartstilsynet forklarer dette selv med at det er en betydelig underdekning for dagens gebyr.

– Det blir stadig mer fristende å flytte utenlands med slike gebyrer, sier daglig leder Mikael Eriksson ved Pilot Flight Academy på Torp til Flynytt.

Kjepper i hjulene

ATOer ( Approved Training Organization) som ikke tilhører et flyselskap blir adressatene for det nye gebyret. Godkjente flyskoler underlagt et flyselskap skal betale det samme som før 136.000 i året.

Eriksson sier at gebyrøkningen blir en ytterligere kjepp i hjulet mot å drive flyskole i Norge.

– Landingsavgifter på fem millioner, mye dårlig vær, og nå en kraftig gebyrøkning kan føre til at vi flytter enda mer ut av landet.

– Gjør trening gratis

– For dette gebyret havner jo til syvende og sist på toppen av den regningen vi sender den enkelte elev, og risikoen er dermed stor for at eleven allerede i utgangspunktet velger å ta utdannelsen utenlands, sier Eriksson.

Han mener den norske staten kunne gjøre som amerikanerne, å la flytrening skje uten landingsavgifter.

– For maks 15 millioner kunne all flytrening skje uten landingsavgift, det burde staten by på, sier Eriksson.

Pilot Fight Academy har cirka 200 elever i gang til en hver tid.

– Elevene vår flyr 240 timer løpet av utdannelsen. 142 av disse timene er nå flyttet til Texas, på grunn av vær, flyforhold og avgifter. Enda en avgift kan medføre at større deler flyttes ut. Vi har 50 ansatte, mens 30 prosent ble sagt opp da vi begynte å ha deler av opplæringen i Texas. Vi er en betydelig arbeidsgiver, sier Eriksson.

295 prosent økning

Ole Martin Walberg, daglig leder i Oslo Flight Academy, sier til Flynytt at de er forskrekket over den voldsomme økningen.

– Det er en økning på omslag 295 prosent, og vi frykter at det blir umulig å betale er slikt gebyr for en liten skole som vår med cirka 2,5 millioner i omsetning. En stor flyskole med 70 millioner i omsetning vil kanskje stille i en annen kategori.

– Man skal huske på at dette er et fast gebyr som kommer på toppen av de time-baserte gebyrene vi betaler for all annen saksbehandling hos Luftfartstilsynet. Vi forstår derfor ikke at det kan være slik underdekning. Vi hadde ønsket oss et omsetningsbasert gebyr, for det er stor forskjell på vår lille virksomhet med få elever og de som driver med flere hundre, sier Walberg.

Høringsfristen for gebyrforskriften er 1. desember 2023.

Risikerer avvikling av skoler 

– Gebyrøkningen er enorm og etter vårt syn uakseptabel, ikke minst fordi den skjer «over natta», sier generalsekretær John Eirik Laupsa i Norges Luftsportforbund.

– I tidligere tilfeller med underdekning har Luftfartstilsynet vist noe mer måtehold og trappet gebyrsatsene gradvis opp, istedenfor å tre-doble gebyrer fra ett år til et annet. På den måten har myndighetene tatt sitt samfunnsansvar på alvor. Med den nesten tre-doblingen som skjer nå, risikerer vi at små ATO-flyskoler må avvikle. Resultatet vil i så fall være at norske allmennflygere mister mulighet til eksempelvis instrumentutdanning og annen videreutdanning i Norge. Det er dårlig nytt for flygerne, bransjen og flysikkerheten. 

I kontrast til andre gebyr

– En annen innvending vi har, er at Luftfartstilsynet foreslår et standard årsgebyr for alle ATO-flyskoler utenfor flyselskap, uansett konkrete forhold ved den enkelte skolen, som antall elever eller instruktører. Dette står i skarp kontrast til den mer nyanserte tilnærmingen som brukes for verksteder og andre tekniske organisasjoner. Selv med én felles kostnadspott som må deles, vet alle som har vært på restaurant at det er mange måter å dele en restaurantregning på. 

– EØS-avtalen forutsetter dessuten forholdsmessighet i gjennomføringen og forvaltningen av EASA-regelverket, og vi har vanskelig for å se at en slik sjablongløsning a la «one size fits all» for gebyrer oppfyller dette kravet. 

– Får vite lite

– Man kan også spørre seg om Luftfartstilsynet i tilstrekkelig grad har gått i seg selv. Har man spurt seg hvorfor tilsynsvirksomheten kan koste 400.000 kroner i årsgebyr, selv for en liten flyskole? Kan det tenkes at norske myndigheter gjør ting litt vanskeligere eller dyrere enn det må være? Kan man jobbe mer effektivt? For oss som gebyrbetalere, får vi vite ganske lite om dette. 

– Før var det gebyrhøringsmøter hvor vi kunne ha en dialog om høringen, men dette er dessverre avviklet som ordning for flere år siden. For oss ser det da ut som om at man lesser kostnadene over på brukerne uten større skrupler. Hvis dette er riktig, er det en kultur vi vil advare mot, sier Laupsa.

Skal dekke kostnadene

– Hvordan forklarer LT den kraftige økningen i årlige gebyr for ATO-er utenfor flyselskap (fra 136.000 til 400.000 i året)?

Håvard Vikheim, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Luftfartstilsynet, svarer Flynytt slik i en e-post:

– Begrunnelsen for den foreslåtte økningen i gebyrsatsen for ATO fremgår av høringsnotatet for utkast til gebyrforskrift for 2024. Utgangspunktet er at årsgebyrene skal dekke Luftfartstilsynets kostnader knyttet til tilsyn og annen oppfølgning av aktørene gjennom året.

Personellressurser utgjør den største andelen av våre kostnader, og ressursbruk er derfor lagt til grunn ved beregning av gebyrene. I tillegg beregnes en andel av driftskostnader som f.or eksempel husleie, strøm, IT-utgifter, administrasjon og så videre.

– Har det vært vurdert å differensiere gebyret i forhold til vedkommende ATOs omsetning eller antall elever?

– Differensiering av gebyrsatsene på grunnlag av omsetning, antall elever etc er ikke vurdert, da det som nevnt er Luftfartstilsynets kostnader som utgjør grunnlaget for gebyrene.