Første trafikksystem for droner i drift i Hamburg

I den europeiske luftfartsstrategien, som ble vedtatt i 2015, ble det bestemt at det skulle utvikles et grunnleggende juridisk rammeverk, samt detaljerte regler og standarder for å regulere droneflyging i EU.

Året etter krevde Warszawakonferansen om droner ytterligere presserende tiltak. Det var spesielt snakk om utviklingen av konseptet U-luftrom, samt et sett med digitale tjenester som vil muliggjøre en sikker oppskalering av det som vi må kunne kalle for rutinemessige droneoperasjoner.

I 2018 vedtok EU-rådet og parlamentet en ny forskrift for å etablere en risikobasert og operasjonssentrisk lovgivning, samt å utvide EUs regelverk til alle typer droner, uavhengig av vekt og størrelse (forordning 2018/1139). Året etter vedtok kommisjonen et første sett med detaljerte regler for utforming og drift av droner (forordning 2019/947 og 2019/945). Med vedtaket om U-luftrom har kommisjonen oppfylt målene fra  Warszawakonferansen i 2016.

U-luftrommet skaper og harmoniserer de forhold som er nødvendige for at bemannede og ubemannede luftfartøyet skal kunne operere trygt i samme luftrom, samt reduserer risikoen for hendelser på bakken.

U-luftromspakken

EU-kommisjonen vedtok i slutten av april 2021 det de kaller for U-luftromspakken («U-space package»). Den består av tre forskrifter, som til sammen gir de betingelsene som er nødvendige for at både droner og bemannede fly skal kunne operere trygt i U-luftrom. Forskriftene innfører nye muligheter for drone- operatører, slik at de kan utføre komplekse og lengre flyvninger, spesielt under 400 fot og ute av line-of-sight.

– Droner er en klar del av det fremtidige transport- og logistikklandskapet, sier EUs transportkommisær Adina Valean. 

– Det har et stort potensial når det gjelder nye last- og             leveringstjenester, samt andre innovative applikasjoner, inkludert droneflyvninger med passasjerer om bord. Det har en klar merverdi når det gjelder å oppnå våre ambisjoner når det gjelder avkarbonisering -, digitalisering- og motstandsdyktighet. 

Valean mener U-luftromspakken er et viktig skritt på veien for å skape det velfungerende, pålitelige og trygge miljøet vi trenger for å utvikle et konkurransedyktig marked for dronetjenester i EU.

Prosjektet U-Space Sandbox Hamburg

I Hamburg er det selskapet Droniq GmbH, samt moderselskapet DFS, Tysklands tjenestetilbyder for luftfarten (som Avinor i Norge, red. anm.) som arbeider for å integrere droner i luftrommet og med det setter ideen ut i livet for første gang.

I den forbindelse er det etablert «U-Space Sandbox Hamburg» i Hamburg havn som er Tysklands største «seaport» regnet i volum.

Prosjektet har en størrelse på rundt en million euro, og er finansiert av det tyske Federal Ministry of Transport and Digital Infrastructure (BMVI). Slik legger BMVI grunnlaget for implementering av flere U-luftrom i Tyskland samt videreutvikling av det lokale drone-markedet.

Neste steg

U-luftromspakken vil tre i kraft i januar 2023, og det betyr at alle EU-stater og EØS-stater må implementere tilsvarende luftrom. EASA arbeider nå med å utarbeide de tekniske spesifikasjonene (AMC og GM) slik at luftfartsindustrien- og myndighetene i Europa allerede nå kan begynne forberedelsene for innføring av luftrommet.