Folkeflyet: Mission Impossible?

Mange steder i landet har man en lokal «Reodor Felgen», som er full av gode ideer. I Åkrehamn på Karmøy hadde vi en som kanskje var i særklasse oppfinnsom.

Sigurd Tjøsvoll ble født i 1908. Faren var fisker og fiskehandler, og var med på å etablere Åkra Sildoljefabrikk. Han var en nevenyttig mann, som stadig kom opp med forslag til forbedringer på fabrikken. Sigurd vokste opp i et kreativt miljø, og hadde nok oppfinnerspiren i seg tidlig.

Rett etter at andre verdenskrig brøt ut ble Sigurd ansatt i Gøtaverken i Gøteborg. De opprettet en egen stilling for ham, og han fikk frie hender i bedriften. Han stod bak mange opp- finnelser, og laget også en revolverdreiebenk for firmaet. Han kom stadig opp med ting som forbedret arbeidsprosessene.

Høytsvevende drømmer

Sigurd hadde «høytsvevende» drømmer, og tilbake i Åkrehamn ble den kanskje største drømmen påbegynt i egen garasje. Uten noe annen utdannelse enn folkeskole begynte han å bygge sitt eget fly.

Det såkalte «folkeflyet» var ikke et vanlig fly, men lignet mer på en flygende tallerken. Selv kalte han oppfinnelsen for et gyroplan, flyet benyttet seg nemlig av gyroprinsippet, noe som også blir brukt i noen av dagens helikoptre.

Det var ikke første gang Sigurd brukte dette prinsippet. I 1928 laget han en enhjulet motorsykkel hvor føreren, motoren og styremekanismen satt inne i hjulet. Han laget flere utgaver av motorsykkelen, som ble drevet av både elektriske- og tosylindrede bensinmotorer.

Den fungerte, og «den gjekk som ei kula», som man ville sagt på Karmøy. 200 kilometer i timen var toppfarten, men bremsene fungerte ikke skikkelig, så Sigurd gikk på trynet ganske ofte.

Vekket oppsikt

Sigurd Tjøsvoll hadde etter hvert sitt eget lille verksted hvor han hadde et par mann i arbeid. Han hadde blant annet oppdrag for firmaet Marine Aluminium. Han laget spesielle ting av armert glassfiber, som slo godt an i Amerika, og som ble satt i produksjon på lisens i Norge.

Gyroplanet ble bygd på fritiden av det samme materialet og i det samme verkstedet. Sigurd kunne ikke engelsk, så han fikk hjelp av en lærer og en kontordame til å svare på alle brevene fra utlandet. Han hadde også besøk av en helikopterfabrikant (Sikorski), som hadde hørt om hans oppfinnelse, uten at dette førte fram til noen avtale.

I 1958 ble Sigurd Tjøsvoll kjent både i Norge og utlandet da et fransk firma ville gi en milliard franc, eller 17 millioner kroner, for patentrettighetene til folkeflyet. Det var bare en liten detalj som måtte ordnes før pengene lå på bordet, nemlig at han kunne få det til å fly.

På slutten av 1959 kunne Sigurd fortelle at han var tilbudt en ganske stor sum fra den amerikanske hæren for oppfinnelsen sin.

Dro til USA

Gyroplanet var ikke større enn 1,80 meter høyt og 2,55 meter bredt. Flykroppen, som var laget av armert glassfiber, var formet som en halvkule. Den hadde to sett vingekranser, som gikk hver sin vei, og som skulle muliggjøre vertikal start og landing. Det var hverken vinger eller ror på gyroplanet.

To motorer, på tilsammen 48 hestekrefter, ville gi flyet ganske stor fart. Understellshjulene kunne kobles til motorene, slik at gyroplanet også kunne kjøres som en bil. Det skulle også kunne lette og lande både fra land og sjø. I 1958 antok man at det ville koste omkring 20 000 kroner.

I 1961 reiste Sigurd Tjøsvoll til USA, hvor han skulle fullføre sine eksperimenter med folkeflyet. Flyet ble pakket og sendt til Stavanger, der det videre ble lastet ombord i skipet «Oslofjord» for videre transport til New York. Det er blitt fortalt at han skal ha vært i kontakt med flere firmaer i USA. Til og med NASA er blitt nevnt angående realiseringen av folkeflyet.

Men Sigurd hadde problemer med språket og var nok hverken en god forhandler eller forretningsmann.

– Jeg og penger passer ikke i hop, skal han ha sagt. Han ble i USA i fem-seks år før han flyttet tilbake til Karmøy. Flyet kom aldri i luften, etter hva Flynytt erfarer var det nærmeste vi kommer en mislykket flytest, som fant sted på Karmøy i 1960. Det endte med at den ene motoren begynte å ryke og reperasjoner var påkrevd.

Motet, oppfinnsomheten og stå-på-viljen Sigurd Tjøsvoll viste er det få som kan matche. Han døde i Åkrehamn i 1972.

P.S. Du kan høre et intervju med Sigurd Tjøsvoll (fra 1958) HER.

Kilder: Erling Jensen, Aftenposten, Kay Hagby