Dette må du vite om den nye sportsflyforskriften

Den nye sportsflyforskriften BSL D 4-8, som er basert på det europeiske EASA regelverket, tillater nå at sportsfly kan ha en maksimal avgangsmasse inntil 600 kg for landfly, eller 650 kg for amfibium og fly med flottører. 

Dette gjelder for fly som opprinnelig er konstruert for disse vektene, og der en finner opplysninger om dette i flyets flygehåndbok (POH), eller i tilleggsdokumentasjon utgitt fra fabrikkene dersom den gamle vektgrensen på 450 kg er angitt i POH-en.

Norges Luftsportforbund (NLF) behandler i disse dager søknader fra eiere som har fått innhentet oppdatert dokumentasjonen om luftfartøyets konstruksjon, der de søker om å få tillatt høyere avgangs- vekter inntil nærmere angitte verdier. NLF har ikke kapasitet til å gjøre dette omfattende arbeidet for alle, og derfor henstilles eiere til å følge opp dette overfor fabrikken. 

I noen tilfeller bør man undersøke hvordan denne prosessen foregår i andre land for ditt fabrikat og tilsvarende modell. NLF har erfart at disse prosessene kan være selektive avhengig av hvor i verden eierne er basert. 

For øvrig henviser vi til vedlegg 5.5 i sikkerhetssystemet, og skjema for å søke om endring av MTOM. Det skal eier fylle ut og sende inn til post@nlf.no.

Besiktning av sportsfly

Den nyeste versjonen av sikkerhetssystemet har gjeninnført en tidligere godkjent unntaksregel, som tillater besiktning hvor en har vært delaktig i vedlikeholdet. 

På grunn av en utilsiktet redigeringsfeil i regelverket har de beskrevne habilitetskravene beklageligvis vært altfor strenge i de siste tre årene, og dette er nå rettet opp takket være bekymringsmeldinger fra våre besiktningspersoner. Vi ser nå at denne tjenesten igjen skal kunne fungere som forutsatt.

VFR natt med sportsfly 

VFR natt er nå tillatt med sportsfly når bestemte betingelser er til stede. I praksis er dette en måte å forlenge flydagen på i den mørke årstiden. Ved for sen ankomst til destinasjonen før mørkets frembrudd vil denne muligheten redusere stress og gale avgjørelser. 

Luftfartøyet skal være utstyrt med lys, instrumenter og utstyr som beskrevet i sikkerhetssystemets vedlegg 5.4. 

Utdanningen til VFR natt foregår i to faser. Først med fem timer instrument-trening etter samme treningsprogram som for PPL. Da vil kandidaten fly med hette slik at en kun ser instrumentene og ikke ut av vinduene. Dette kan gjøres hele året, men hetten skal simulere at en ikke har sikt til noe utenfor flyet. Instruktøren sitter ved siden av i VFR forhold og sørger for sikt, og kontroll av navigasjonen og flyets stilling.

Videre skal en fly fem timer mørkeflyging under reelle nattforhold, der navigasjonen under store deler av treningen foregår på instrumenter. 

I Norge kan dette kun gjøres i den mørke årstiden. Flere norske sportsflyklubber har startet opp utdanningen i dette, og de er listet opp på NLFs nettsider under «Utdanning i norske klubber».

VFR on top

Å fly «VFR on top» betyr at deler av flyturen foregår over et skydekke som dekker sikten til bakken under flyet. Regelverket beskriver at dersom skydekket som man kan observere fra flyet ikke dekker mer enn 4/8 av terrenget, så er dette en vanlig VFR- flyvning. 

Sammenliknet med motorflyging med sertifiserte fly er det en del risikomomenter sportsflygere skal ta med i vurderingen for slik flyging. I forhold til sportsfly er sannsynligheten for motorproblemer mindre med sertifiserte motorfly som er vedlikeholdt av sertifiserte mekanikere. Derfor skal en sportsflyger ikke utfordre denne muligheten i like stor grad med sportsfly som med motorfly. 

En skal for all del unngå å komme i en situasjon der en tvinges til å foreta en skygjennomgang. Veiledning for utsjekk for VFR on top ligger på sportsflyseksjonens nettsider.

Sportsflyging for motorflygere

Motorflygere kan nå etter den nye forskriften fly sportsfly uten å måtte ta ut kompetansebevis for sportsflyging. Det som trengs er en utsjekk gitt av en sportsflyinstruktør, med en tilhørende differansetrening beskrevet under utsjekker på seksjonens nettsider i dokumentet «Differansetrening fra tyngre flytyper til sportsfly». 

Ved differansetreningen skal en benytte «Type-/modellutsjekk vedlegg 4.1a - Skjema» som veiledning og rettesnor. 

I tillegg må flygeren være medlem av sportsflyseksjonen gjennom et medlemskap i en av klubbene, og flygingen skal føres i en egen loggbok som gjelder for sportsflyging. Her skal også type-/modellutsjekk føres inn av utsjekksinstruktøren.

Artikkelforfatter Roger Holm er leder av Operasjons- og utdanningsutvalget i Norges Luftsportforbund.