Kjeller flyplass:
- Dette er ikke godt nok for en så viktig beslutning
Generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa, tror mange ble skuffet over ensidigheten i arrangementet da Lillestrøm kommune inviterte til seminar.
Tirsdag 27. september inviterte Lillestrøm kommune til seminar om den fremtidige utviklingen av Kjeller flyplassområde. Blant personene som deltok var generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa. Han reagerer på det han mener var en ensidighet i arrangementet.
– Folkemøtet hadde mange oppmøtte, og det var godt å se engasjementet fra publikum. Jeg tror mange av dem var skuffet over ensidigheten i arrangementet. Av de inviterte til scenen var det kun én som argumenterte for aktiv flyplass (lederen for Kjeller Flyhistoriske kulturpark, Finn Terje Skyrud, red.anm.), sier generalsekretær John Eirik Laupsa til Flynytt.
- Dette til tross for bestillingen fra kommunestyret om å få til en flyplass, samt at vi nå vet at nesten 70 prosent av innbyggerne i kommunen ønsker å bevare flyplassen.
Laupsa reagerer også på at "ikke engang konferansieren nevnte at det var 2.000 fremmøtte støttespillere som slo ring rundt flyplassen under folkeaksjonen søndagen i forveien".
- Ønsker ikke småflyplass
På spørsmål om han deler generalsekretærens oppfatning svarer prosjektleder for byutvikling på Kjeller, Gerrit Heinz Mosebach:
- Mandatet for kommunens pågående planarbeid er forankret i et kommunestyrevedtak som består av ni vedtakspunkter, hvorav åtte handler om byutvikling. Her kommer det tydelig frem at Lillestrøm kommune ikke ønsker en videreføring av Kjeller som (små)flyplass. Utgangspunktet for seminaret er vedtakspunkt 6, som kun handler om konsekvensene for kommunen ved etablering og drift av et luftfartssenter med rullebane for veteranfly sammen med byutvikling. Dette er grunnen til at veteranflymiljøet fikk en stemme.
- Hvilke tanker gjorde man seg før man bestemte hvem som skulle inviteres opp på scenen?
- De aktørene som er direkte berørt av dette spørsmålet ble invitert til å holde innlegg og sitte i paneldebatten. Slik sett er det et representativt utvalg. I tillegg inviterte vi noen uavhengige stemmer. Alle hadde mulighet å komme med spørsmål eller innspill under seminaret, sier Mosebach, og fortsetter:
- Jeg mener å huske at både ordstyrer av debatten og KFKs representant snakket om folkeaksjonen. Konferansierens oppgave er å lose deltakere og publikum gjennom programmet, ikke holde egne innlegg.
Savner et helhjertet engasjement
I tillegg til et mer allsidig panel, sier Laupsa at han savnet at spørsmålet finansiering i større grad kom på banen.
– Vi ser nå at kommunen prøver å skyve hele ansvaret på staten. Den åpenbare løsningen bør være at staten avhender arealet uten en stor kostnad, og at et luftfartøyvernsenter utvikles med tiden. I dag koster ikke flymiljøet Lillestrøm kommune én krone. Vi savner at kommunen jobber med et helhjertet engasjement for å få staten på banen, istedenfor å uffe seg over situasjonen. Det fremstår ikke troverdig, sier Laupsa, og fortsetter:
- Ekspertrapportene om sikkerhet og økonomi framstilles på den ene siden som nøytrale og objektive. På den annen side er det identifisert klare faglige svakheter, samtidig som rapportene i seg selv blottlegger stor faglig usikkerhet. Det erkjente også utrederne selv. Dette er ikke godt nok for en så viktig beslutning. Det kom også klart frem at kommunen for lengst har gravlagt holdningen som heter "can do". Administrasjonen fokuserer kun på problemene, og ikke løsningene.
- Hvorfor ble ikke finansiering i større grad diskutert, prosjektleder Mosebach?
- Det ble brukt mye tid på å snakke om finansiering av et luftfartøyvernsenter og rullebane for veteranfly og at denne dessverre ikke er på plass. På seminaret ble det vist til kontakten kommunen har hatt med departementet, både møter og i henvendelser per brev. Det er ikke en kommunal oppgave å drive en flyplass.
- Hva har du å si til at Laupsa savner et mer helhjertet engasjement for å få staten på banen?
- Dette blir en påstand som jeg ikke kjenner meg igjen i. Vi har flere ganger henvendt oss til staten og kommer til å fortsette å gjøre det.
- Hvordan jobber kommunen for å få staten på banen?
- Dette skjer på mange vis. Det er kontakt på politisk nivå og det er kontakt på administrativt nivå. Vi i administrasjonen henvender oss til departementer som vi mener er relevante. Dette har skjedd gjennom telefonsamtaler, brev/epostkontakt og møter.
- En uvanlig problemstilling
Mosebach understreker at når konsulentene selv påpeker mulige usikkerheter i analysen, oppfatter han det ikke som svakhet eller feil.
- Dette viser derimot at fly-by er en uvanlig problemstilling. Kommunen er nødt til å avveie mellom ulike interesser og kommunale oppgaver og prioriteringer, sier han.
- Mener du at rapportene gir et godt nok grunnlag for å ta beslutningen om Kjeller flyplass' fremtid?
- Rapportene vil være én del av det politiske saksfremlegget, men ikke alene. Når det gjelder rapportene selv, mener kommunen at de gir et godt helhetsbilde av konsekvensene av denne uvanlige problemstillingen.
Skuffet over Forsvarsdepartementet
Generalsekretær Laupsa stusser også over at Forsvarsdepartementet ikke selv stilte på seminaret om Kjeller flyplass' fremtid. De valgte heller å la seg representere av eiendomsfirmaet Aspelin Ramm.
- Det var skuffende og overraskende at Forsvarsdepartementet ikke deltok, men sendte en privat utbygger for seg. Stortinget har bedt regjeringen ved Forsvarsdepartementet om å lage en statlig plan for hvordan de kulturhistoriske verdiene på Kjeller skal bevares, og Forsvarsdepartementet eier 90 prosent av Kjeller-arealet. Likevel lar de en privat utbygger med ti prosent av arealet og klokkeklare økonomiske interesser for boligutbygging representere grunneier i panelet. Det er et stort tankekors, sier han.
Forsvarsdepartementet svarer følgende når Flynytt lurer på hvorfor de ikke stilte på seminaret:
- Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens eiendommer, som en del av dette forestår de også avhending av eiendommer. Med bakgrunn i dette ble de også invitert til seminaret. Aspelin Ramm og Forsvarsbygg har ulike roller. Selv om begge er grunneiere, så er ikke Forsvarsbygg en eiendomsutvikler slik Aspelin Ramm er. Forsvarsbygg forholder seg til de kommunale planprosessene, og gjennomfører avhending i tråd med kommunale planrammer.
Flynytt blir forklart at avhending av statlig eiendom er regulert i Kongelig resolusjon av 19. desember 1997 - Instruks om avhending av statlig eiendom m.v.
- Videre utvikling av eiendommene innenfor de kommunale planrammene er det opp til fremtidige eiere å gjennomføre. Dette var et seminar om fremtiden for Kjeller, og de ulike mulighetene som ligger der. Derfor var det også naturlig at Aspelin Ramm, som både grunneier og eiendomsutvikler, stilte i panelet. De stilte i så henseende ikke på vegne av forsvarssektoren.
- Vil ikke ferdigstille planen nå
Flynytt har også stilt departementet spørsmål om hvorvidt Forsvarsdepartementet forstår at folk reagerer på avgjørelsen om å sende Aspelin Ramm, samt om det er vanlig at de lar private aktører representere dem i debatter. Disse er ikke besvart.
Men på spørsmål om hvordan de ligger an i arbeidet med den statlig planen for hvordan de kulturhistoriske verdiene på Kjeller skal bevares, svarer departementets pressevakt:
- Avviklingen av Kjeller vil frigjøre store arealer som vil kunne bidra til en positiv samfunnsutvikling for kommunen og for regionen forøvrig. Vår oppgave er i første rekke å avhende eiendommen i tråd med kommunens arealplaner. Ivaretakelse av nasjonale, kulturhistoriske verdier på Kjeller vil også bli inkludert i det videre arbeidet knyttet til avhendingen, og koordineres med pågående prosesser hos Riksantikvaren og Lillestrøm kommune.
Pressevakten forteller videre at Riksantikvaren har startet en fredningsprosess for deler av eiendommen, og at en fredning vil være et viktig bidrag fra staten for å ivareta de kulturhistoriske verdiene på Kjeller.
- Som kjent har også Riksantikvaren en avtale med Lillestrøm kommune om å avvente kommunens vedtak om Kjeller skal være et byområde med eller uten fly, for å kunne samkjøre fredningsprosessen med den videre planprosessen. Planprosessen er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2026.
Ifølge Forsvarsdepartementet vil staten i lys av dette ikke ferdigstille en plan for å bidra til ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene nå.
- Departementet har også orientert Stortinget om dette. Det er opp til kommunen og fremtidige eiere å legge premissene for videre utvikling av området.
Kjeller-saken utsatt til januar
John Eirik Laupsa mener at Kjeller-saken mangler et godt saksgrunnlag.
– Jeg tror flere politikere som var tilstede i salen fikk øynene opp for at flyplassen på Kjeller kan representere noe mer enn kun et veteranflysenter i framtida. Da tenker jeg spesielt på de mulighetene utviklingen innen elektrisk luftfart og urban luftfartsmobilitet (UAM) vil gi kommunen. Vi vil nå spille inn til de folkevalgte at også dette bør bli et tema for utredning. Det alene bør være et argument for at saken utsettes.
- Hva har kommunen gjort for å se på mulighetene innen elektrisk luftfart og urban luftfartsmobilitet?
- Vi i administrasjonen har forholdt oss til politiske vedtak. Vi har ikke mottatt noen signaler om at dette er ønskelig, svarer prosjektleder Mosebach.
- Er dette noe kommunen vil utrede?
- Det må i så fall bli en politisk bestilling. Saken er utsatt til januar, blant annet fordi kommunen fortsatt venter på svar fra staten på spørsmål om mulig økonomisk engasjement.
- Hva er Lillestrøm kommunes ønskescenario?
- Kommunens ønskescenario er det som står i det ofte omtalte vedtaket, det vil si å få til en kombinasjon av byutvikling og luftfartøyvernsenter og rullebane for veteranfly. Staten må da betale, sier Mosebach.