Det blide Sørland innbød til flytreff

En liten, men fredelig "invasjon" fra bokstavelig talt alle himmelretninger. Et G-registrert Robinson R44-helikopter hellakkert som et engelsk flagg kom fra Nottingham i England via Torp for å se litt av Norge. To tyske kompiser fra Düsseldorf krysset Danmark over til Sverige, og ankom non-stop fra Arvika i sin Europa-maskin.

Bak tiltaket stod de to blide sørlendingene Ole Kjell Fareth i Tele-Agder flyklubb/ Gullknapp flyklubb og Morten Hoem i Kjevik flyklubb.

Mat og flyprat like viktig som fuel

-Vi serverer grillpølser og hamburgere i brød, smiler Fareth bak grillosen og selger videre: -Ved siden av kan du vippse for en kaffe, iskald brus eller leskende pils om du vil.

Men når du inviterer flere av Europas selvbyggere (experimental-miljøet) til fly-in, kan det være greit med et åpent og tilgjengelig "oppholdsrom". Ja, og for oss flygere er jo en flyplass et oppholdsrom. Gutta kikket derfor litt over åsene og valget falt på Gullknapp flyplass ved Arendal.

Som tenkt - så gjort.

-Egentlig er det sånn at hvis ingen gjør noe, skjer det heller ingenting, sier Hoem og forklarer:

-For et par år siden postet jeg et Facebook-innlegg rundt forbi på flysider, hvor jeg inviterte til et uformelt påsketreff eller fly-in på Lista. Dette gjorde jeg bare noen dager før treffet, men likevel dukket ganske mange fly opp. Så kom sovid, og alt liksom bare døde.

Så ble det 2023:

-Først la jeg opp til et uformelt treff for bare Europa-maskiner, sammen med Ole Kjell - som vi kaller "the duke of Gullknapp". Vi syntes at denne flotte flyplassen fortjente å "skinne litt". Sammen med destinasjonen Arendal, og dets fasiliteter. Europa-klubben likte ideen, så da ble det til at et sånt treff skulle foregå nettopp der. Nå er det sånn at alt som har med luftfart å gjøre interesserer folk, og vi ville at alle skulle kunne delta. Så da ble det en "delt løsning" hvor fredagen ble et Europa-treff, og lørdagen felles for alle som ville delta, da på Kjevik.

Et trettentalls småfly fra flere land suste inn over skjærgården og landet i sol og varme.

Selvbyggerflyet Europa Aircraft

Dette har blitt Storbritannias mest populære selvbyggerfly - bygget i over 1000 eksemplarer. Det var Ivan Shaw som for 31 år siden første gang fløy prototypen. Da mottok han et tilskudd på over èn million norske kroner og kunne kort tid etter smykke seg med tidsskriftet "Pilot" sin karakteristikk: ".the most significant light plane of the decade" (2011). Til og med den gang statsminister Tony Blair roste flyfabrikanten for å stå bak"et av årtusenskiftets engelske produkter".

-Den kan se litt ut som en Tecnam P2002 og en Cirrus, prøvde Flynytt seg. Svaret fra piloten John fra Sheffield var kontant:

-Nei, det er en Europa...

I dag brukes den særlig i Mellom-Europa, men også noen flyr i Norge. Fra Hamar og Jarlsberg kom det to stykker Classic-versjoner XS.

Flytypen er karakteristisk, ikke minst fordi den kommer i litt ulike variasjoner. Flykroppene er relativ like, men XS (Monowheel) er utstyrt med det karakteristiske store landingshjulet som nesehjul. I flapsene felles ned to "IKEA-støttehjul" for å ta imot vingene. Som et fjerde ledd finnes en liten taildragger bakerst.

Særlig var det designeren selv; Ivan Shaw man ventet på. Han fløy ruten over Nordsjøen i sin G-OPRC i 5000 fot. Etter fuel- og Schengen-stopp på Sola, bar det langs kysten til Kjevik, der han senere møtte armadaen. Fra Luxemburg ankom en Europa med norsk fartøysjef og noen ekstremt lange vinger.

-Den har et glidetall på nesten 1:30, sier Hoem, mens Europa'en stikker seg ut på finalen over Sørlandet.

Gullknapp - travel og viktig flyplass

Utpå fredagen kjente nok de uniformerte OSM-elevene på utfordringen med å takle "utlendinger i landingsrunden". Selv om Gullknapp er en ukomplisert og rett-frem-flyplass, har den sitt innflygingskart med noen få prosedyrer. Tårnet på Gullknapp er ikke lenger bemannet, men det kunne den gjerne ha vært den helgen.

Men når det er sagt, var alt annet bare smil og sikkerhet. Her brukte nærmest alle gule vester, og Fareth kunne teknikken med å vinke flyene inn til parkering.

Og det trengtes.

For utpå ettermiddagen hadde det ankommet nesten 15 småfly fra fire land. På forhånd hadde Hoem snakket med kontrolltårnet på Kjevik, slik at de var godt forberedt.

-Treffets eldste maskin er LN-BNS fra Hokksund. Det er en Tsjekkisk L-40 Meta Sokol fra 1958, sier Fareth til Flynytt.

"Lyvestund" og middag på brygga

Og det som ble kalt for "Lyvestund" ble en svært trivelig affære rundt grillen. Her var Mike på tre år med pilot-pappa Thomas, og pilot-pensjonist Hans Jørgen Danielsen med sin Europa XS. Etter obligatorisk "lyving" og Hangarflyging, kunne følget kjøres de få minuttene ned til bryggen i Arendal, der kvelden ble vel så hyggelig med god mat og drikke.

Neste dag suste armadaen av stort sett selvbygde flymaskiner det korte, men idylliske hoppet ned til Kjevik. De fleste la seg langs kysten i 800 fot for å ta lekre bilder.

Nede på lufthavnen til Kristiansand i skjønn forening med Norwegian og Widerøe - og heftig helikopteraktivitet, linet rekken av selvbyggere opp på taxebane Foxtrot. Før de slapp ut porten og taxet ut av flyplassen som seg hør og bør på Kjevik.

De stilte opp foran det store hangarområdet der Kjevik flyklubb har sin flotte og ikke minst tilgjengelige base for nysgjerrige og flyinteresserte.

Bak duften av mat fant vi nå Hoem:

-Her serveres varme pølser i brød og takkestekte lapper og sveler med rømme og syltetøy. De er svært populære.

Litt unikt i norsk sammenheng, ved at allmenheten kan rusle rundt der helikoptre lander og propellermotorer snurrer. Men dette har fungert utmerket, sier medlemmer til Flynytt.

Som om ikke flyging skulle være nok, hadde Hoem sørget for båttur ut i skjærgården for våre venner som for det meste kom fra flate jordbruksområder på kontinentet. Dette ble en stor prikk over i`en, skal vi tro smilene deres neste dag.

Kjevik flyklubb - tilgjengelig og trivelig

Kjevik flyklubb har røtter helt tilbake fra frigjøringsdagene - stiftet i 1947. Opp gjennom årene har klubben samarbeidet tett med Agderfly og Ola Rustenberg. Sistnevnte må vel sies å ha vært selveste Mr. Kjevik. Flyplassen var bygget og åpnet rett før krigen, og lå i fem år under tyske Luftwaffe sin okkupasjon.

Lokalene og den fine hangaren ligger faktisk utenfor flyplassgjerdet, og er således godt tilgjengelig for nysgjerrige og flyinteresserte. I dag har de over 60 medlemmer og flyr en lekker og moderne Piper Warrior III med såkalt glasscockpit.

Men med Gullknapp bare noen få minutters flytid unna, er det fristende å kalle den for Kjeviks "oppholdsrom".

Flyklubben er også kjent for sitt sterke engasjement med blant annet organisasjoner som Livsglede. På denne måten får friske og syke eldre gode og spennende opplevelser i en ellers tung hverdag.

-Alt forløp knirkefritt!

De maskinene som skulle stå natta over ble takset tilbake inn på flyplassområdet. Og som Ole Kjell Fareth understreker:

-Alt forløp knirkefritt.

Så var det for invasjonen å returnere til sine hjembaser. Når Cessna 172 D-EFCC tok av fra Kjevik og satte kursen rett mot Kiel i Tyskland, kunne arrangørene se tilbake på tre fantastiske dager.

Vi spør Hoem mandag om hvordan han synes helgen gikk?

-Jeg må si at samarbeidet med Forsvaret, Kjevik tårn, Avinors bakkemannskap og flyplassledelsen, samt selve avviklingen gav mersmak. Vi vil gjøre dette til et årlig event, sånn rundt St. Hans-helga. Det er jo en fin plass og mulighet til å presentere luftsport for allmennheten, og en herlig ting - det å få samle mange forskjellige flyvemaskiner. Gullknapp, GA og grillpølser.

Ja, neste år kommer vel du også?