Vil ha småfly til Rygge

Norges Luftsportforbund (NLF) mener Rygge er en samfunnsressurs som kan brukes bedre. 

Regjeringen har signalisert at de vil utrede en gjenåpning av Rygge som et alternativ til å bygge en tredje rullebane på Gardermoen. 

Det er musikk i ørene for et allmennflymiljø som har søkt en permanent løsning på flyplassituasjonen på Østlandet siden det ble kjent at Fornebu skulle stenges.

20 nye år

Etter at Fornebu stengte dørene i 1998, flyttet småflymiljøet til Kjeller flyplass i Lillestrøm kommune. Når Forsvaret avslutter flyplassdriften på Kjeller i løpet av de nærmeste fem årene, vil det være et skrikende behov for å finne en ny flyplass som kan overta hele eller deler av trafikken.  

– Da Gardermoen åpnet var det en forutsetning at det skulle etableres en egen flyplass for lett luftfart, men saken er fortsatt uløst. Myndighetene må derfor utnytte kapasiteten på de flyplassene vi har, sier John Eirik Laupsa, generalsekretær i Norges Luftsportforbund, til Flynytt.

I 2014 fikk Moss lufthavn Rygge fornyet konsesjon til å drive sivil luftfart i 20 nye år. Av konsesjonsvilkårene framgår det at inntil 30 oppstillingsplasser for småfly skulle stilles til disposisjon på flyplassen. I dag er det et lite antall småfly som opererer på Rygge, men under store begrensninger fra Forsvaret sin side med reduserte åpningstider. 

Rygge – en ubrukt ressurs 

– Er det litt tidlige å  juble – det loves tross alt ikke mer enn at Rygge skal «utredes»?

 – Vi ser veldig positivt på at Rygge vurderes for gjenåpning, og vi er glade for alle initiativ som tas for å sørge for at Rygge kan bli en flyplass for økt sivilt bruk, sier Laupsa til Flynytt. 

 – Rygge er en ressurs i samfunnet som er lite i bruk. Vi er kjent med at det er militære begrensninger på dagens sivile bruk, men hvis storsamfunnet går inn, mener vi det bør medføre en mulighet for oss for økt allmennflyging på Rygge.

Motstridende interesser

– Har dere spilt inn denne ideen til Samferdselsdepartementet?

– Det er en utredning i gang på småflyplasssaken. Avinor har fått et oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede småflyplass for Oslo-området. Dette arbeidet er i gang, og vi har nettopp i arbeidet med luftfartsstrategien som også pågår, understreket at det er viktig å se elfly og allmennflyging i sammenheng, sier Laupsa. 

- Rygge er nevnt som en særdeles viktig komponent i småflyplassaken. Samtidig er det kommet signaler fra Forsvaret om at økt allmennflyging på Rygge ikke er så lett forenlig med Forsvarets egne behov for plassen.

Ser bare muligheter

– Vil en eventuell gjenåpning redusere dagens begrensninger for småflyene?

– Vi ser egentlig bare muligheter for allmennflygingen dersom det blir en fornyet satsning på Rygge. 

– Gitt at Rygge blir «bane 3» for OSL – er det en fare for at GA da blir et hår i suppa for økt trafikk?

– Nei, vi frykter ikke det. En økt kommersiell virksomhet tror vi i stor grad kan sørge for at det vil være tårntjenester til langt mer gunstige tider for småflyene enn det er i dag. 

I januar 2019 presenterte Oslo Economics en utredning bestilt av Samferdselsdepartementet, der Rygge ble anbefalt som en av flyplassene i en permanent løsning. Videre vedtok Stortinget i juni at regjeringen skal presentere en permanent løsning for småflytrafikken i Oslo-området. 

– Rygge har alltid vært en viktig småflybase for Oslo-området og fremstår som en åpenbar løsning, med gode fasiliteter og nærhet til hovedstaden. Vi er derfor positive til at regjeringen nå vil utrede fremtidig kapasitet på Oslo Lufthavn. Hvis Kjeller avvikles og småflyene der ikke skal ha base på Gardermoen, bør Rygge tas i bruk som avlastningsflyplass, sier Laupsa. 

«Åpenbar løsning»

NLF mener at utviklingen innen elektrisk luftfart tilsier at behovet for lufthavnkapasitet i hovedstadsområdet for mindre fly vil øke markant i årene som kommer.

– Med innfasingen av elektriske småfly vil det bli enklere, mer miljøvennlig og rimeligere å fly selv. Dette tror vi vil gjøre at småfly som transportmiddel vil få en renessanse i løpet av de neste 15 årene, både privat og kommersielt. Her kan Rygge bli et flaggskip, sier Laupsa.

NLF har vært initativtaker til elflyprosjektet, der flere aktører har gått sammen om å kjøpe et elektrisk motorfly. 

– Hvor står elflyprosjektet i dag?

– Det er primært Avinor og NLF som styrer prosjektet. Miljøbevegelsen, Zero, samt SAS og Widerøe er også prosjektpartnere. Det nye flyet som er kjøpt inn, en Pipistrel Velis Electro, er sertifisert, og det vil snart komme nyheter om dette.