Alternativ plan kan redde deg

-LTM, Aalborg, are you aware of low visibility at Aarhus?

-Eh, negative…

-LTM, RVR Aarhus now 300 meters in fog

-LTM, roger, standby

Dette var kick-off`et til min tredje diversion i min over tretti år lange flykarriere.

Situasjonen var som følger:

Medisinerstudent skal flys til Århus universitet

Tidlig en lørdagsmorgen i april stod Diamond DA40NG med kallesignal LN-FTM laget av kompositt med glasscockpit startklar på Kjeller under soloppgang. Dispensasjon til å lette tidlig fra Kjeller var gitt av den alltid vennlige flyplassjef Per Inge Evensen.

Været var varslet (TAF) for Århus i Danmark til å bli overskyet men god sikt, og like før takeoff stod det «9999» som aktuell sikt (METAR). Altså mer enn ti kilometer.

Underveisværet bestod av kald luft, med lav stratus over Skagerak. Satellittfoto fra Windy viste et belte på tvers av ruten. Planen var jo å gå høyt over slik at man har mer luft mellom svømmeturen og solfaktor 50 der oppe.

Men når vi svever over Hvaler og bare så vidt har fått nippet til klubbkaffen skjenket for tretti minutter siden på Kjeller, bretter det seg ut et hvitt belte langs hele horisonten. Kikker på høydemåleren: 4500 fot. Men vi ser jo vitterlig svakt nedover mot de hvite skyene i det fjerne.

VFR-on-top eller below?

Ergo lukter det VFR-on-top der fremme.

Stopp. Slik er det jo kanskje litt uvant for noen: ja, planlegger du å fly eksempelvis Bergen – Kristiansand så har du flyplasser langs hele kysten å sjekke været fra. Men ut over store åpne Skagerak er det ingen met-report mellom Torp og Aalborg.

 127 lange nautiske mil – det vil si 60 lange minutter med Diamond DA40.

 Så litt overrasket over det hvite beltet, men vel vitende om at forkortelsen «OVC» er tatt i bruk en sjelden gang i Aarhus (OVC betyr solid overskyet), er det dristig å fly videre og snart on-top.

Vi sier fra til Farris Approach at vi «..descender to 1000 feet due clouds».

Det blir en drøy halvtime pluss under stratusen sydover. Konsentrasjon og navigasjon er pri 1, så det at radiokontakten med København fort blir for dårlig er uinteressant. Vel, så sant vi ikke får trøbbel…

Så dukker Skagen endelig opp der fremme som en tarm ut i havet. Skydekket sprekker opp og vi klatrer til 1500 fot. Under oss suser Frederikshavn og snart Als i Ålborg-bukten.

Da knatrer det fra Aalborg Approach-kontroll:

-Lima Tango Mike, Aalborg, are you aware of low visibility at Aarhus?

Fra før visste jeg at Syd-Sverige og Københavns-området lå under morgentåke, men Jylland skulle da være fri?

Når METAR ble lest opp, var jeg ikke i tvil: «….wind calm, RVR 27 Left 300 metres….». Når vi kikket godt rett forut ser vi også at den enorme dusjen som brer seg på tvers av østkysten. En diger sopp.

Da må plan B iverksettes

På kneet ligger alle kartene (ja, papir fortsatt…) i rekkefølge. Sindal, Læsø, Ålborg, Skive, Randers og Karup. En kikk på G1000. En kikk ut «klokka ett». Alt bekrefter at Randers må kunne være et godt alternativ.

Ettersom passasjerene hadde en relativt krevende tidsplan ved at de skulle rekke Århus universitet klokken 0945, må man også tenke litt nærhet til destinasjonen.

Svinge tilbake til Ålborg som nesten lå i morgensol? Nei – for langt å kjøre drosje.

Sirkle her og vente på at Århus åpner? Nei – for uvisst.

Fly en bue rundt været fra vest og se hvor nærme Randers vi kommer? Ja – helt ufarlig.

Jeg taster inn flyplasskoden EKRD i G1000 og ser om den kan flys raka vegen. Må nok strekke ut buen litt mer vestover. Samtidig må vi ned fra 1500 fot. Trappetrinn ned til 700 fot. Ergo må man sjekke kart for hindringer som de ofte svært høye TV-mastene nedover kontinentet (G1000 viser gjerne disse og vindmøller når man zoomer inn nok).

Passasjerene får høflig beskjed om å nedtone skravlingen om «hvorfor alle vindmøllene står stille», slik at kapteinen kan konsentrere seg litt.

Danmark er flatt – ja – men vær på vakt. 700 fot høres mye ut (alt ettersom). Men når Randers-kartet er fisket frem på kneet, står det 153 fot elevasjon. Da har man plutselig mindre luft under seg.

Flysikt kontra bakkesikt

Svak yr strømmer over cockpitvinduene der vi må enda litt lavere. Over elven Mariager klarer jeg holde 580 fot med en relativt god flysikt. EKRD kryper nærmere og nærmere på skjermen.

Nå skjer ting raskt:

Jeg sier til Ålborg at vi skifter til Randers frekvens, flightplanen kanselleres, ny frekvens og sjekke flyplasskartet: -Hvordan ligger rullebanen? Hva skal vi se etter?

Bare tre minutter senere aner vi en grå stripe på tvers i det grønne bondelandskapet.

Innflyging og landing på den 900 meter lange rullebanen står til fem i stil.

Passasjerene får en drosje til Århus som ligger bare noen få minutter lenger unna enn fra opprinnelig destinasjon.

Moralen er at har et alternativ

Mens solen gradvis sprer seg utover de nesten sommergrønne engene i Danmark, nyter jeg spandert morgenmad av Randers flyveklubb. Deilig varm kaffe og på tide med en egen «de-brief». Mange medlemmer kommer innom  - mest for å se på flyene. 

Det var en god følelse av å være forberedt. Ikke det at jeg visste at kaffen stod klar her på Randers, men det at jeg viste følgende:

-flyplassen på Randers kan brukes av meg og min flymaskin

-jeg hadde vurdert flyplassen med tanke på performance, hindringer og fuel

-jeg hadde flyplass-kart med meg

-til slutt; jeg hadde mentalt tenkt tanken at «hva om jeg må bruke den?»

Da flykontrollen kalte meg opp midtveis over Danmark, var det egentlig bare å svinge høyre tjue grader og sørge for at jeg hadde klar luft.

Hvordan endte historien?

Flygingen tur-retur Danmark en tidlig lørdagsmorgen i mai gikk helt etter planen. Det vil si etter alternativ plan. 

Passasjerene måtte ha enten reist ned dagen før med bil eller rutefly via København, for så å overnattet på hotell til lørdag. Etter Universitetet måtte de reist tilbake til den danske hovedstaden og fløyet hjem fra Kastrup med landing i Oslo etter klokken syv på kvelden. 

Med "småflylappen" har du alle muligheter, så sant været på din destinasjon er ok. 

Like fult; historien her taler om at du MÅ ha en alternativ plan. 

Du bare MÅ...