
Lukking av luftrommet: Nødvendig beskyttelse eller unødvendig inngripen?
Mens Oslo kommunes luftrom ble praktisk talt lukket for all aktivitet under 3000 fot, tok Finland en langt mer moderat tilnærming. Er restriksjonene nødvendige, eller har vi gått for langt i jakten på sikkerhet?
Samme uke som Finland ble kåret til verdens lykkeligste land, tok norsk politi en drastisk beslutning ved å stenge hele luftrommet mellom Liertoppen (Drammen) i vest og Kløfta (Romerike) i øst – inkludert hovedstaden Oslo med omegn.
Bakgrunnen for denne beslutningen var statsbesøket til Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, torsdag 20. mars.
Nektes luftromstilgang
Småfly, luftsportsutøvere og droner ble nektet tilgang til å operere under 3000 fot, noe som i praksis stengte luftrommet for de fleste, da TMA-luftrommet strekker seg over dette området. Utenfor klubbhusene og boligene, der droner vanligvis kunne fly i hagen, skinte solen endelig etter flere ukers fravær.
Mens Norge valgte å stenge nesten hele Oslo kommunes luftrom, valgte Finland en langt mer begrenset tilnærming og stengte kun et par kilometer stort område over sentrum av Helsinki. Dette området minner om den permanente restriksjonssonen R-102 som er etablert over Oslo.
For seks år siden oppdaget flymiljøet i Norge at store deler av Oslo plutselig var dekket med spagettistriper på flykartene. Dette viste seg å være åtte nye D-områder som strekker seg fra bakken opp til 3000 fot. Det tok en stund før sjokket la seg, etter at det ble klart at disse områdene «kun» skulle aktiveres ved strengt nødvendige tilfeller. Men er det virkelig berettiget å gripe så sterkt inn i allemannsretten?
Mens Norge altså stengte nesten hele Oslo kommunes luftrom, valgte Finland å stenge en liten boks på et par kilometers størrelse over Helsinki sentrum, noe som tilsvarer den permanente sonen R-102 vi har over vår egen by.
Forholdsmessig beskyttelse skaper bedre tillit
Flynytt har snakket med både finske luftfartsmyndigheten Traficom (tilsvarer Luftfartstilsynet i Norge) og Avinor AIS (NOTAM-kontoret).
Mika Saalasti i Traficom svarte Flynytt under en time etter henvendelsen, hvilket jeg vil si også er uvant i norsk målestokk:
- Finsk politi var bestilleren med anmodning om å etablere et slikt restriksjonsområde. Forespørselen gikk direkte til Finlands ANS (tilsvarende Avinor) og flykontrollen (AMC) deres. Det er vår sk. Aviation Act som gir flykontrollen myndighet til å etablere slikt område. Området ble kalt R-1474 og gjaldt de to dagene har besøkte Finland.
Da er det svært interessant å gå bakover fjorten år, til 2007. Faktisk fire år før terroristen fra Oslo kjørte en varebil med bombe opp foran regjeringskvartalet. Det var nemlig i 2007 at man etablerte et permanent restriksjonsområde (som ennå heter R- for Restrictions, og ikke P for Probhibed) over store deler av Oslo bysentrum i form av en stor ring.
Hva er man frykter?
Formålet med denne forskriften i Lovdata var å etablere "et permanent restriksjonsområde i ukontrollert luftrom over sentrum av Oslo for å redusere risikoen for luftfartshendelser med de mulige konsekvenser slike kan ha i forhold til sentrale statsfunksjoner".
Hmm? Er man virkelig redd for at et fly skal falle ned i byen og treffe Stortinget eller Slottet, og dermed forårsake skade eller død? Skal det derfor forbyes å utøve allemannsretten i luften helt nord til Torshov? Er ikke risikoen for å bli påkjørt av de røde bussene i Grensen eller å bli angrepet på Løvebakken langt høyere? Norge er også her strengest i klassen– det eneste landet som har noe lignende er Stockholm, men der er det et mye mindre område over sentrum, og det er heller ikke stengt over 1000 fot.
På Avinors AIS-kontor (NOTAM) sitter avdelingsleder Stefan Spång, som forklarer følgende overfor Flynytt:
- I «Forskrift om opprettelse av åtte permanente restriksjonsområder over Oslo-området, Oslo, Akershus og Buskerud», § 2 «Stedlig virkeområde – horisontal utstrekning», står å lese at det er ansvarlig politimyndighet som beslutter om aktivering av disse restriksjonsområdene.
Vil være varsomme

Flynytt har også kontaktet Oslo politidistrikt, for å få vite mer om bakgrunnen for opprettelsen av de åtte områdene over Oslo:
Martin Strand er leder av felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt, og svarer følgende:
- Politidistriktet kan på generelt grunnlag aktivere de ulike restriksjonsområdene dersom det anses nødvendig for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser. Beslutning om at et restriksjonsområde skal aktiveres tas etter vurdering av ansvarlig politimyndighet.
Han forklarer videre:
-Eksempelvis ble det innført luftromsrestriksjoner for drone i områdene Oslo 2, Romerike 1 og Romerike 2 i forbindelse med statsbesøket fra Ukrainas president den 20. mars. For flytrafikk ble alle forhåndsdefinerte restriksjonsområder aktivert. Disse midlertidige restriksjonene kom i tillegg til det permanente restriksjonsområdet over Oslo by (R102).
Avslutningsvis, svarer Strand følgende:
--Vi har forståelse for at disse restriksjonsområdene kan oppleves uforholdsmessig i utstrekning og begrensende for bruk av luftrommet når de innføres. Vi er derfor varsomme med å aktivere restriksjonsområdene og det gjøres kun når det vurderes strengt nødvendig for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser. I hovedsak innføres restriksjonsområdene kun i kortere perioder.

Finland luftsport velkommen over hovedstaden
Så hva med Finland? De har gått stikk motsatt vei og inviterer faktisk luftsport til å fly over hovedstaden Helsinki. Tre store restriksjonsområder ligger strategisk plassert over store deler av byen, men de er tilrettelagt for allmennflyging og luftsport.
Jeg kommer til å huske Jens Stoltenberg, som etter den grufulle terroren 22. juli 2011, gjentok tydelig:
"Vi må aldri oppgi våre verdier. Å vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven. At svaret på vold er enda mer demokrati."

Det samme har skjedd i fjor. Flynytts journalist fløy til Notodden, og på vei tilbake til Oslo ba jeg innflygingskontrollen (Oslo TMA) om å få fly i 3000 fot over R-områdene, helt til Bunnefjorden, hvor jeg kunne slippe meg ned i G-luftrommet og svinge nordover mot Kjeller flyplass. Dermed fløy jeg i 3001 fot over Bærum og fjorden.
Da minnes jeg Arbeiderpartiet ved Jens Stoltenberg som etter den grufulle terroren 22. juli 2011, gjentok tydelig at :
"Vi må aldri oppgi våre verdier. Å vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven. At svaret på vold er enda mer demokrati".
Politiet på tråden
Jeg har selv gjort meg noen erfaringer. Undertegnede var da selv i luften etter å fløyet noen til Notodden. På vei tilbake til Oslo, vel vitende om at halve Osloområdet var forbudt under kontrollert luftrom (3000 fot), ba jeg innflygingskontrollen (Oslo TMA) om å kunne ligge i 3000 fot OVER R-områdene, helt til Bunnefjorden, der jeg kunne slippe meg ned i G-luftrom og svinge nordover mot Kjeller flyplass.
Ergo fløy jeg i 3001 fot over Bærum og fjorden...
Kort etter landing ble jeg oppringt av et ukjent telefonnummer og svarte:
- Hei - det er Politiet, var du piloten på et fly som nettopp fløy gjennom forbudssonene over Oslo?
-Vel, svarte jeg - jeg fløy én fot over hele veien, hvordan det?
Jeg skal ikke si hva jeg mener om det over tre milliarder kroner-prosjektet for å senke Ring 1 ti meter på grunn av frykt for en bombelastebil i tunnelen, men vi vet jo alle at en forbudssone ikke er en garanti for at terror ikke skal forekomme.
Senest forrige torsdag altså, skapte naturligvis den plutselige "låsingen " av luften over Osloområdet utfordringer for særlig flytrafikken.
Ved takeoff på Kjeller mot nordvest må et fly dermed svinge bratt venstre innenfor 1500 meters avstand for ikke å treffe området R-109. En sving som egentlig utgjør et brudd på prosedyrene.
Tenk om myndighetene måtte betale husleie for luftrom
Når du ser dette kartet over norsk luftrom, ser du at vi er et av de land som har desidert mest kontrollert luftrom.
Som en bekjent i norsk flybransje sier:
- Tenk deg om Avinor skulle betale husleie for kontrollert luftrommet de vokter? Og hvor mye kunne de ikke ha spart på å begrense slikt luftrom til kun det de trenger overfor IFR-trafikken?
Er det kanskje alt byråkratiet som gjør at Norge er de minst lykkelige i Norden?
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.