Starfighter

HISTORISK: Testpilot Eskil Amdal skrev historie da han i dag tok av i en Starfighter F-104

Etter 13 år med iherdig innsats er F-104 Starfighter tilbake i luften

Hele 33 år siden sist.

Publisert Sist oppdatert

I tretten år har en engasjert gjeng jobbet for å få CF-104D Starfighter flyvedyktig.

I dag fikk man resultatet av den iherdige innsatsen: Det legendariske jagerflyet var igjen å se i luften over Bodø.

Like før halv seks onsdag kveld tok flyet av fra Bodø hovedflystasjon. 

Se air-to-air-video av den historiske flyvningen her.

LN-STF

Det var lenge knyttet spenning til når flyet skulle komme seg i luften. Først måtte Luftfartstilsynet godkjenne maskinen. 

Flyet fikk den etterlengtede godkjennelsen og tok av med testpilot Eskil «TAZ» Amdal bak spakene fra Bodø hovedflystasjon klokken 17.24. 

– Det er veldig spennende. Både for meg personlig og foreningen som har jobbet i 13 år med dette som mål, sa Amdal til NRK før oppstarten.

FØLGEFLY: En F-16 fulgte Starfighteren i dag.

Han hadde ikke fløyet Starfighter tidligere, men følte seg  godt forberedt etter timer med trening og øving på bakken. 

Ifølge Avisa Nordland kunne lyden av Starfighteren høres over store deler av Bodø.

Lang prosess

Maskinen, som tidligere hadde halenummer Starfighter 637, har nå fått registreringen LN-STF. Det ankom Norge 15. juni 1973 og var i bruk fram til mars 1983.

Etter at flyet var tatt ut av tjeneste ble det i elleve år lagret på Bodø hovedflystasjon. Deretter gikk turen til Norsk Luftfartsenter, der det i flere år sto utstilt. I 2002 ble flyet flyttet tilbake til flystasjonen.

Året etter ble foreningen Starfighterens Venner dannet for å ta vare på starfighterhistorien i Norge. Målet var å få «637» i luften igjen, men det var slett ikke gjort i en håndvending. Først måtte flyet evalueres for fremtidig luftdyktighet og flyging, skriver foreningen på starfighter.no

I september 2008 ble den første suksessfulle motoroppstarten foretatt. I juni året etter kunne man konstatere at også den første taxing-testen var vellykket. Samme måneden ble det kjørt flere tester, blant annet med utløsing av bremseskjerm.

45 Starfightere i Bodø

Som Flynytt tidligere har skrevet, er den supersoniske avskjæringsjageren F-104 Starfighter et av selve symbolene på den kalde krigen. Jagertypen ble utviklet på rekordtid ved Lockheeds Skunk Works av deres sangomsuste sjefskonstruktør Kelly Johnson. 

Korea-krigen satte for alvor fart i utviklingen av supersoniske jagerfly i USA. Etter at kommunistlandene hadde vist sin overlegenhet i luften med MIG-15, hersket en oppfatning av at de amerikanske flytypene var i ferd med å bli gamle.

Etter selv å ha besøkt Korea, samlet Johnson et team ingeniører for å sette i gang. De valgte å satse på motoren General Electrics J79, som da var under utvikling. Den var konstruert for å gi en skyvekraft på minst 9000 lbs og hele 15 000 lbs med etterbrenner.

FØRSTE PULJE: «626» var et av flyene som ankom Norge 7. august 1963. Det gikk ut av norsk tjeneste i 1981.

Europeisk samarbeid

Før de første starfighterne ankom Norge, var et gigantisk program i europeisk målestokk i gang i en rekke NATO-land. Flyvåpnene i Norge, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Canada (samt Japan) skulle utrustes med F-104. 

Den første Starfighteren (FN-N) tok av fra Bodø 12. august 1963, fem dager etter at eskortehangarskipet USS Croatan la til i kai i Bodø med tretten splitter nye RF-104G Starfightere på dekk.

I løpet av perioden fra 1963-1983 hadde tilsammen 45 Starfightere base i Bodø. Norge hadde to jagerflyskvadroner som driftet Starfighter-flyene: 331 og 334.  

«Widowmaker»

F104 var det første jagerflyet som nådde Mach 2. En F-104G brukte bare fire minutter og 20 sekunder fra stillestående på rullebanen til det nådde Mach 1,9 i 62 000 fots høyde. 

F-104 Starfighter er blitt omtalt som både «the widowmaker» og «en bemannet rakett». Maskinen hadde en høy ulykkesfrekvens i flere NATO-land, spesielt Tyskland. Av over 900 starfightere forulykket nær hver tredje flymaskin. 

I Norge gikk det godt i syv år, men i løpet av det neste året mistet Luftforsvaret fire fly og tre mann. Starfighteren var kjent som en krevende maskin. 

F-16 overtok

Starfighter-epoken i Norge endte da F-16 gjorde sitt inntog tidlig på 1980-tallet. Den siste Starfighteren tok av fra Norge i 1983.

Som avskjed til Starfighter i Norge hadde 334-skvadronen 18 fly i luften på en gang i 1981 (riktig nok fikk et av flyene snags og måtte lande).

Formasjonen fløy over Bodø - samme by der Starfighter igjen var i luften i dag, 35 år senere. 

Powered by Labrador CMS